Nord-Trønderbunad

Nord-trønder bunad til dame, mann, gutt og jente. Alle bunadene fra oss er ekte håndverk, brodert og produsert i Norge. Et plagg med varig verdi for generasjoner.

Dame

Mann

Jente/gutt

Nord-Trønder damebunad

Damebunaden bygger på ulike draktplagg fra Overhalla i nord og Stjørdal i sør, og finnes i 3 ulike fargevarianter med ulike broderimønster, men med samme snitt. Disse tre stakkene har element som viser at de er fra samme tidsperiode (Rokokko ca 1715-1804)

Målskjema

Prisliste

VARIANTER AV BUNAD TIL DAMER

- Nord-Trønderbunad i blå -

Den blå bunaden har som utgangspunkt stakken Ingeborg Anna Olsdatter Hestegrei/Sundbye, fra Sundby gård i Verdal skal ha sydd til sitt bryllup da hun giftet seg med soldat Christen Johans. Olsen, den 25.5 1770. I 1773 flyttet de til Ytterøy da de kjøpte Nøvig gård. Den første blå bunaden ble sydd vinteren 1937/38.

- Nord-Trønderbunad i rust -

Stakken i rust ble brukt av Berete Zachariasdtr Svarva, Inderøy som brud i 1788. Første gang sydd som Nord-Trønderbunad i 1939.

- Nord-Trønderbunad i burgunder -

Den burgunder bunaden bygger på en stakk som Inger Husby Svee, f. 1794 hadde med seg til Frosta i 1820 da hun giftet seg der. Denne stakken var hennes arvestykke og opprinnelig brukt av Inger Pedersdatter Husby, Stjørdal f. 1725. Vi antar at Inger Pedersdatter Husby brukte denne som brud i 1744. Sydd som Nord-Trønderbunad første gang i 1953.

SØLV & TILBEHØR

Forsølva veskelås etter gammel modell fra Verdal.

Ring, justerbar størrelse

Masjettknapper

Veskelås jente (fra 6 år)

Skjold for å sy inn i kep og jakke på herrebunaden

Stor og lita sølje

Øredobber i sølv med enkjel og dobbel ring.

Hekter

Veskelås jente (opp til 6 år)

Sikkerhetslenke til montering på veska

HISTORIEN

Den rust stakken ble brukt av Berete Zachariasdtr Svarva, Inderøy som brud i 1788. Første gnag sydd som Nord-Trønderbunad i 1939.Den burgunder bunaden bygger på en stakk som Inger Husby Svee, f. 1794 hadde med seg til Frosta i 1820 da hun giftet seg der. Denne stakken var hennes arvestykke og opprinnelig brukt av Inger Pedersdatter Husby, Stjørdal f.1725. Vi antar at Inger Pedersdatter Husby brukte denne som brud i 1744. Sydd som Nord-Trønderbunad første gang i 1953.

UTLEIE AV BUNAD

Nord-Trønder mannsbunad

Måleskjema

Prisliste

VARIANTER AV NORD-TRØNDERBUNAD TIL MANN

- Nord-Trønderbunad i svart -

Den svarte mannsbunaden fra Nord-Trøndelag ble lanert i 1952/53. Den bærer med seg preg fra empiremote i vesten, mens bukse og trøye og hatt hører hjemme helt mot slutten av 1800-tallet. Bunaden har langbukse og hvit bunadskjorte med brodering på halskrage og ermlinninger. Til den svarte bunaden brukes hvite strømper og svart flosshatt.

- Nord-Trønderbunad i blå -

Den blå mannsbunaden fra Nord-Trøndelag ble lansert i 1948. Denne bunaden har halvsid dobbeltspent jakke med ståkrage og slag. Knebukse med naturhvite strikkestrømper og strømpebånd i mange farger. Vesten er vevd med smale tverrstriper. Bunadskjorta er hvit med brodering på halskrage og ermlinninger. Hodeplagget til denne bunaden er rød strikket topplue.

SØLV & TILBEHØR

Veskelås jente (fra 6 år)

Hekter

Veskelås jente (opp til 6 år)

Stor og lita sølje

Ring, justerbar størrelse

Øredobber i sølv med enkjel og dobbel ring.

Skjold for å sy inn i kep og jakke på herrebunaden

Sikkerhetslenke til montering på veska

Forsølva veskelås etter gammel modell fra Verdal.

Masjettknapper

HISTORIEN

Etter krigen ble arbeidet med mannsbunaden startet. Hjørdis Halmøy Floan kontaktet på nytt museer og fant eldre draktplagg. Dette resulterte i 2 varianter, den blå i 1948, og den svarte kom i 1952/53. Utgangspunktet er eldre draktdeler fra 1800-tallet, i hovedsak oppbevart på ulike bygdemuseum i vårt fylke. Johan F.L. Dreiers drakttegninger fra Nord-Trøndelag var også med på å inspirere til utforming av bunaden.
Stilmessig bærer den blå bunaden med seg overgangen fra rokokko til empire, først på 1800-tallet. Den svarte bunaden bærer med seg preg fra empiremoten i vest, mens bukse, jakke og hatt hører hjemme helt mot slutten av 1800-tallet.

UTLEIE AV BUNAD